Vinaften

Heurigenabend

Samstag  Lørdag 

26. september 2020

kl. 17 00

              

Velkommen & Willkommen in Poppelstien 6, 1166 Oslo 

 

« Heuriger »

Ordet «Heurigen» er typisk for Wien.

Denne typiske wiener`ske form for gemyttlighet, som siden Maria Teresia er offentlig dokumentert som «Heuriger» er for Wienerne en slags tidløs stykke lykke eller salighet. 

 «Heurig» betyr ´i år` og forstås antageligvis bare i Wien. Når man da henger på bokstavene «er» så mener man noe bestemt med det og i dette tilfelle er det ´årets vin`. Men å drikke årets vin er ikke like populært. Den er for fersk slik at Wienerne vil alltid spørre etter «ein Glaserl Alten» (ett glass ´Gammel`) og dermed menes det vinen som minst er ett år gammel.

Jo, livet har sine motsigelser!

Man antar at allerede kelterne dyrket druer, mens selve kultiveringen av vinen i Østerrike tilskrives romerne. For å unngå konkurranse med Italia så ble vindyrkingen i omlandet forbudt av keiser Domitian (51 – 96 etter Kr.). Men forsyningen av de romerske legioner kunne ikke ivaretas på en skikkelig måte, slik at forbudet ble opphevet av keiser Probus (232 – 282 etter Kr.). Probus overlot delvis anleggsarbeidet mht. vindyrking til sine tropper (for øvrig, så ble han drept av en av hans soldater). Var det i fylla, tro?

 

Frem til det 16. århundre nådde vindyrkingen i Østerrike sin største ekspansjon, godt støttet opp av importforbud og høy toll.

Vindyrkingen konsentrerte seg i middelalderen omkring kirker og klostre som igjen leide vinmarkene bort til bøndene. Allerede den gang fikk vinbonden tillatelse til å skjenke ut vin i 3 måneder.

Josef II innførte den 17. August 1784 en lov om beskyttelse av vinbøndene, som for første gang regulerte vinskjenkingen utover regionen.

I dag konsentrerer vindyrkingen seg i den østlige delen av Østerrike (selvsagt også noe nord og sør om Wien) og årsaken til det var innførselen av en vinlus fra California. Denne ødela samtlige vinstokker og denne sykdommen kunne kun bekjempes ved at man foredlet druesortene med en motstandsdyktig amerikansk druesort (Unterlagsreben).

Siden den gang er Wien som Bundesländer (kan likestilles fylkene) Niederösterreich og Burgenland sentre for vindyrking i Østerrike. Det finnes også vindyrking i Sydtyrol med Kalterer See som den mest kjente vinen.

Wiener Buschenschanken med sin vinkultur (Heurigenkultur) klarte å stå i mot at byutvidelsen med nybygging tok overhånd i randdistriktene. Wien har ca. 700 hektar med dyrkbar vinmark. Opprinnelig var stedene beliggende rundt byen, kjære turmål i helgene som i dag kan lett nås med offentlig transport.

Nussdorf, Sievering, Perchtoldsdorf, Neustift am Walde, Gumpoldskirchen, Pfaffstätten, Baden er eksempler på steder rundt Wien.

Arkitekturen viser ofte fine hus (noen også med vinkjeller) som er godt vedlikeholdt og viser en sær egn fin landlig karakter (se bilde).  

 

Vinskandalen på 70-tallet skadet mange vinbønder og i etterkant av denne hendelsen satset Østerrike på kvalitetsprodukter ved bl.a. også å bruke andre druesorter enn de som er typisk for landet (Grüner Veltliner og Blaufränkisch).

Men før i tiden gjaldt vinsalget mere kvantiteten enn kvaliteten. Du vil derfor ofte kunne se mange store 2 liter vinflasker som tilsvarte gjennomsnitts dagsforbruket for en husholdning.

Det ble ofte nevnt at det var lite tilgang på vin fra Østerrike.

Sannheten er den, at vi drakk den faktisk opp selv.

På den tiden levde vinlokalene fortrinnsvis av vinsalg, mens gjestene tok med maten selv. Du vil også kunne legge merke til at vin ofte skjenkes i glass med hank. Det forklares med at man den gang ville unngå at man kunne se avtrykkene av smussige hender på glassene, fordi folk spiste den medbragte maten med fingrene. 

Her er f. eks. begynnelsen av en drikkevise:

                                A Glaserl mit an Henkel                         Et glass med en hank
                                und drin a guater Wein                          og inne i det, god vin
                                daneb'n a süaßer Engel                         ved siden av en søt engel
                                und net verheirat sein!                           og være ikke gift

 

I 1887 ble det for første gang tillat å selge brød hos Buschenschanken.

Det knytter seg naturlig også mye musikk til et Heurigen besøk, men det vil jeg komme tilbake til ved en annen anledning.

Det knyttes ikke noen særlige krav til det å åpne en Heurigen (loven kjenner Buschenschank og ´årets vin`). Nede i byen finnes det ofte en Stadtheurigen (by-heuriger) og er en Heuriger litt i det øvre prissjikt, så kaller man den gjerne litt nedlatende for Nobelheuriger.

Når en kommer til vinbygder så vil en nokså ofte få øye på litt større info-tavler ved innkjørselene til bygdene. Tavlene viser om hvem som har «Ausg`steckt» (stukket ut).  Besøkeren får da vite hvem som skjenker egenprodusert vin i dag. Også kjører eller går du til det huset som er markert med en furukvist hengende over inngangsdøren (Föhrenbusch derav Buschenschanken). Tradisjonen av å henge ut en furukvist rett over inngangsdøren går tilbake til Karl, den store (742 – 814). Det forteller at vinbonden har åpen i maks. 3 uker i strekk om gangen. En kort sjekk på en vilkårlig valgt Heurigen viser at denne har «Ausg`steckt» 9 ganger varierende à mellom 14 til 21 dager i våre dager. Har man da preferanser mht. vinen til en spesiell vinbonde, så vil en kunne innrette seg etter vinbondens «Ausg`steckt» kalender og dermed tilpasse sine besøk deretter – og det gjør folk nokså ofte. Mange har sin «Stamheuriger» og den har ikke alltid åpen!

Denne type informasjon finnes nå naturligvis også som app og i internett. I Grinzing er det nok unntak dvs. at stedene drives etter lover gjeldende for restauranter, uten at jeg husker det godt nok her og nå.

Selv om gastronomien i Heurigen-lokalene har tilpasset seg dagens konsumenter, så passer man dog i Wien på at forandringer ikke kommer alt for brått.

Når man så en sommer- eller høstdag avslutter søndagsturen i Wienerwald, så tar man gjerne på veien hjem innom en tradisjonell «Heuriger». I skyggen av et gammelt tre, sittende på en benk, nyter man så sin «Vierterl» (1/4 lt. vin).

Jeg vil tippe på at det ikke var stort annerledes også for 100 år siden.