Østerrike og Wien er en naturlig som kulturell midtpunkt i Europa og derfor vil vi fra tid til annen servere på denne siden litt "Blandet drops" fra Østerrike !
Österreich und Wien sind ein natürlicher wie kultureller Mittelpunkt Europas und da kann es angebracht sein, dem Leser dieser Seiten, von Zeit zu Zeit, mit Wissenswertem sowie kulturellen Kleinigkeiten und einigen “G`schmankerln “ und " Zuckerln ", die Zeit etwas zu erheitern. Dieser Teil ist teilweise in Norwegisch wie Deutsch.

Litt om det genuint «Weanerische»!

Det typisk ´weanerische` hadde sin opprinnelse i Biedermeier-epoken som faller sammen med avslutningen av Wienerkongressen. Tidsepoken (1815 – 1848) viser på den ene siden til Franz Schubert og Johann Strauss, og kommer til uttrykk gjennom valsemusikken, estetikken, vakre møbler, velkledde og blide folk. Opp mot dette står på den andre siden, politistaten til fyrst Metternich som forbød all politisk deltagelse.

Som en følge av den statspolitiske utvikling etter Napoleonstiden ble den nye tid uttrykt gjennom «Biedermeier» stilen som refererer seg til borgerne selv.

Biedermeierstilen kommer til uttrykk i malerier, møbelkunst, interiør og moter.

Samme stilen er dog ukjent utenfor Østerrike, Tyskland og Skandinavia fordi samfunnet i de øvrige land tok en annen retning.

Biedermeier var en borgerlig stilart laget av borgerlige håndverkere for borgerlige kunder. Det gikk faktisk så langt at de velstående overtok noe av denne stilen og selve Keiseren var jo absolutt meget ´biedermeiersk` i sin væremåte ved å være kledd i folkedrakt samtidig som han snakket dialekt. Biedermeierstilen forente det nyttige med det komfortable og det vakre. Wienerne flyktet fra en politisk pinlig virkelighet inn i en poetisert verden, der alt var i skjønneste orden, slik uttrykker seg fru Wessel i beskrivelsen av denne tiden.

Portrait om 1830 av Friedrich Wilhelm von Schadow,

en betydelig representant for Biedermeier-stilen

Hertuginne Sophie von Österreich i typiske Biedermeier- mote klær. 

Herremote omkring 1830 – legg merke til taljen.

typisk Biedermeier innredning

Palais Florastöckl i Baden nær Wien

I malerkunsten dominerte landskapsmaleriene, mens religiøse og historiske motiver manglet totalt. Forbildet var den hollandske maleri-kunsten av det 17. århundre. Det var en slags pseudo realisme der virkeligheten ble idealisert og gjerne også pyntet litt på. Bl.a. nådde akvarellkunsten et meget høyt nivå på den tiden.
Borgerne kultiverte privat- og familielivet på en hel ny måte dvs. lykken i husets fire vegger ble prioritert noe som førte til at representasjon kom i bakgrunn. De borgerlige dydene som flittighet, ærlighet, trofasthet, pliktfølelse og beskjedenhet ble opphevet til alminnelig gjeldende prinsipper. Man sier også at stuen i hjemmene slik vi kjenner den i dag skriver seg fra denne tiden og ordet – gemyttlighet – fikk sin debut rent språkmessig. Bruken av musikkinstrumenter (særlig piano) i hjemmene førte til bl.a. Hausmusik.
Mht. motene, så begynte man for første gang å interessere seg for barnemoter. Damenes moter ble med Biedermeier-stilen litt enklere, men tydelig mere ubekvemme. Taljen ble fremhevet, armene på kjolene ble mere voluminøse. Stoffene var gjerne rutete, stripete eller blomstrete. Luelignende hatter og lavhælte sko samt solparaply var andre accessoires som smykket den gangens kvinnebilde.
Også herremoten var likedan ubekvem. Innsnevrede frakker med krager som tilsnørte halsen. Meget viktig med slips med kunstfull knute. Lange bukser med vester (også de gjerne mønstret). Sylinderhatten og spaserstokken fullendte herren fra den gangen.
Biedermeier-epoken fikk sitt navn etter Gottlieb Biedermeier hjemmehørende i Schwaben (ligger sørvest i Tyskland og grenser både mot Sveits og Østerrike). Schwaben er foruten sin litt spesielle dialekt kjent for en litt bedagelig livsførsel: beskjeden, fantasiløs, solid, pålitelig, ufarlig og ´har mer enn nok med sin egen hverdag å gjøre`. Den revolusjonære Ludwig Pfau skrev i 1847 et dikt med tittelen «Herr Biedermeier» der han kritiserer dobbeltmoralen og spissborgerdomen. Diktet hans begynner med linjene:
                                                  
Se, der spaserer herr Biedermeier
                                                           hans fru, sønnen i armen
                                                          Han trår forsiktig som om han går på egg
                                                          Hans valgspråk er: verken kald eller varm.

 

Bildet øverst på foregående siden viser nevnte Gottlieb Biedermeier.
Ikke blir overrasket nå, men denne Gottlieb Biedermeier var en pseudonym for juristen og forfatteren Ludwig Eichrodt og legen Adolf Kussmaul !
Wienerne skapte en slags «mot verden» til realitetene der man søkte etter en ytre og indre fred, etter ro og harmoni. Man søkte etter den gylne middelvei og til dels også til litt middelmådighet.
Når man blir fratatt politisk deltagelse fikk kunsten en desto større betydning. Den politiske abstinens førte an til søken etter sosial utfoldelse og adspredelse. Interessant også at kunstnernes oppdragsgivere var borgere fremfor adelige og dermed oppsto det et atskillig større marked for kunstnerne. Tidligere fremhevet jeg de mange komponistene som oppholdt seg i Wien og som komponerte den ene vals eller polka etter den andre. Det skal også finnes en komposisjon (vi antar fra Karl Komzak) «Aschbeck Marsch» i familien min.

Weiland Gottlieb Biedermeier

«På søndagstur» et maleri fra 1841 av Carl Spitzweg som typisk illustrerer tiden på midten av 1800-tallet.

Så, mens man i andre land revolusjonerte, hygget man seg i Wien. Og mitt personlige spørsmål blir da: «Er det noe galt med det?»

På denne tiden kom det på mote det ´å gå ut i naturen`. Likedant tok søken etter fornøyelser skikkelig av.

I etterpåklokskapens tegn forbinder man Biedermeier-stilen i dag med en behagelig bo-kultur og en privat gemyttlighet som er et slags selskapelig pause før omveltningene i midten av 18. hundretallet kom og samtidig var en slags reaksjon på statlig kontroll og sensur.

Kort oppsummert skal dette kunne sammenfattes til at tilbaketrekningen til privatsfæren, flukten inn i naturen og henfallenheten til skjønnhetskulturen kan være en passende beskrivelse av Wienernes leve- og væremåte.